Mi kone ho tror at e hæ tørna galen, som trasker i regnvær te Hanthovalen. Med fakler plassert langs med stien mot toppen, så fikk mi en deilig utfordring for kroppen. Med hodeløkt under min gamle sydvest, i høstvåte skauen - ble turen en fest. Men då e kom opp så e månen og havet. Det veier opp for både slitet og kavet. På toppen der fyrte jo Roald og Børt, og selv om mitt tøy virka langt i fra tørt, så holdt e fint varmen med bål og med gløgg. Og utsikten den va' i hvert fall 'kje støgg. For Tvedestrand, Østerå, Grønland og Fjorden - de lyste så klart. Var de vakrest på jorden? Og 12 va’ mi samla, pluss bikkja te Eva. En lykkelig stund, det va’ hærlig å leva. Med utsikt til Lyngør og Torungen fyr, en stund før det snudde til uvær og yr, så ble det en ny vakker tur vi kan minnes, med Marie og Eva - de beste som finnes.